Parterapi og Nerdrum-familien: En terapeut ser på «Familien Nerdrum«
Som samlivsterapeut kan det å se serier som NRKs Familien Nerdrum føles som en yrkesskade. Der andre ser en eksentrisk kunstner og hans familie håndtere berømmelse, kontroverser og kreativitet, legger jeg merke til de komplekse relasjonsdynamikkene som er i spill. Det er en uunngåelig del av jobben: Selv i fritiden kartlegger jeg hvem som er den oppsøkende, hvem som trekker seg tilbake, og lurer på hvordan terapi ville taklet deres mest intense samtaler.
Familien Nerdrum er en mesterklasse i familiedynamikk som, selv om den er unik for Nerdrum-familien, berører universelle temaer: maktbalanse i relasjoner, vekten av et felles formål og utfordringene med å opprettholde individuell identitet i en tett sammensveiset familie. Mens jeg ser på, smiler jeg (forsiktig, selvsagt) av hvor «lærebokaktige» noen av mønstrene er – selv om denne familiens motstandsdyktighet og kreativitet gjør dem alt annet enn vanlige.
https://www.youtube.com/watch?v=-7Y7hyJAXww
Tojes time med Odd Nerdrum er utdypende og interessant.
Spennende samspill og balanse
Samlivsterapeuten ser også på «Familien Nerdrum»
Forholdet mellom Odd Nerdrum og hans kone, Turid Spildo, er et slående eksempel på balansen mellom støtte og autonomi. Odd, med sin intense tilstedeværelse, dominerer familiens fortelling med sitt kunstneriske geni, juridiske kamper og kompromissløse intensitet.
Turid, derimot, fungerer som en stabilisator, som holder familien samlet gjennom kriser og balanserer Odds idealer med livets praktiske realiteter.
I terapi snakker vi ofte om «samhandlingssykluser» – de forutsigbare måtene par reagerer på hverandres emosjonelle signaler. Dynamikken mellom Odd og Turid kan beskrives slik: Odds behov for validering og anerkjennelse utløser Turids ansvarsfølelse for å holde familien samlet. Hun handler, kanskje ved å undertrykke sine egne behov, noe som igjen forsterker Odds fokus på sine egne kamper. I terapi ville vi kalt dette en klassisk «oppsøker-tilbaketrekkersyklus» – men her handler «oppsøkingen» mer om familiens overlevelse enn emosjonell forsikring.
Når felles formål blir overveldende
Det som gjør Nerdrum-familien bemerkelsesverdig, er hvordan de har forvandlet en dynamikk som lett kunne skapt bitterhet, til en styrke. Familiens felles formål – å bevare Odds kunstneriske arv og håndtere stormene rundt ham – gir en felles historie som holder dem samlet. Det fungerer fordi alle ser ut til å være forpliktet til den samme kampen.
Men i terapi ville vi også anerkjent risikoen ved en slik grad av innveving. Hva skjer når én i familien begynner å føle at deres egen identitet viskes ut? Hva hvis barna, som er dypt involvert i farens identitet, begynner å stille spørsmål ved sine egne livsveier?
I noen familier kan denne typen avhengighet bli kvelende. Jakten på et felles mål kan overskygge individuelle behov og føre til utbrenthet eller til og med bitterhet. Her kan EFT (emosjonsfokusert terapi) spille en rolle ved å hjelpe familiemedlemmer med å uttrykke følelsene sine, anerkjenne hverandres opplevelser og finne en bedre balanse mellom individualitet og fellesskap.
Myk humor og alvorlige lærdommer
Mens jeg ser på Familien Nerdrum, må jeg le litt av øyeblikk som skriker: «Dette er et perfekt case for emosjonsfokusert terapi» Ta for eksempel scenen der familien diskuterer hvordan de skal håndtere Odds offentlige image etter dommen for skatteunndragelse. Odd, naturligvis, har en storslått visjon for hvordan historien hans skal fortelles, mens resten av familien nærmer seg situasjonen mer pragmatisk. Du kan nærmest se de usagte følelsene i rommet: Odds frustrasjon over å føle seg misforstått, Turids rolige besluttsomhet for å beskytte familien, og barnas blanding av lojalitet og utmattelse.
I terapi ville vi spurt: Hva kommuniseres egentlig her? Hvilke dypere behov ligger under overflaten? Ofte er det som ser ut som konflikt, egentlig et rop om tilknytning – en mulighet til å grave dypere i følelsene som driver interaksjonene.
Når er det tid for å søke hjelp?
Dynamikken i Nerdrum-familien, selv om den er intens, ser ut til å fungere for dem. Deres felles engasjement for Odds arv, kombinert med Turids imponerende evne til å holde alt sammen, holder systemet flytende. Men for mange familier kan en slik dynamikk til slutt bli overveldende.
I terapi ser jeg ofte par og familier når balansen begynner å skifte – når én partner føler seg overbelastet av ansvaret, eller når barna strever med å hevde sin egen identitet i et tett sammensveiset system. Disse øyeblikkene er ikke feil; de er signaler om at det er på tide å kalibrere på nytt.
EFT (emosjonsfokusert terapi) hjelper familier med å utforske spørsmål som:
• Hvordan kan vi sikre at alle føler seg sett og hørt, selv midt i et felles prosjekt?
• Hvilke usagte følelser eller udekkede behov kan skape spenning?
• Hvordan kan vi skape rom for individualitet uten å miste styrken i fellesskapet vårt?
Sett fra sofakroken
Mens jeg ser på Familien Nerdrum, blir jeg imponert over hvor mye denne familien gjør riktig. Deres motstandskraft, lojalitet og evne til å finne mening i felles utfordringer er kvaliteter mange familier bare kan drømme om. Og samtidig minner historien deres oss om viktigheten av balanse – av å sørge for at hver persons behov og drømmer får plass til å blomstre, selv i skyggen av en større-than-life-personlighet.
For par eller familier som føler seg fastlåst i dynamikker som føles mer kvelende enn støttende, tilbyr terapi en vei fremover. Ved å utforske de emosjonelle syklusene som former samspillet deres, kan de bevege seg fra spenning til tilknytning – og gjøre det som føles som konflikt, til en mulighet for vekst.
Og for oss som ser fra sofakroken: La oss gi familien Nerdrum den æren de fortjener. De lever kanskje midt i stormens øye, men de har gjort det til et kunstverk.