A Touch of Mindfulness

Om sanselighet, om tilstedeværelse, om oppmerksomt nærvær         

Om å være tilstede her og nå – fra øyeblikk til øyeblikk.

Ordet for ”mind” på asiatisk er hjerte – så det handler om å være hjertelig tilstede.

 

 

Mange par jeg snakker med, strever nettopp med det.

De sitter i samme rom, men er ikke tilstede for hverandre. Den ene kan ønske litt tilbakemelding, litt småprat om hva som har skjedd i løpet av dagen, litt nysgjerrighet, men gir opp etter mange forgjeves forsøk. Trekker seg tilbake, resignerer……

Etter hvert opplever partneren at han eller hun like gjerne kan være et annet sted, i et annet rom, i et annet hus – eller like gjerne, på en annen klode.

Vi gir oppmerksomhet, tanker og energi til facebook, internett, nettbrett og sløve TV serier, som ikke angår våre liv. Men, som fjerner oss fra våre egne følelser og kontakten med de som står oss nærmest.

Vi har så mange ting rundt oss som gjør at vi sporer av fra øyeblikket, vi vet ikke hvordan vi skal opprettholde oppmerksomheten, fordi vi hele tiden blir distrahert.

Hvor er de små gyldne øyeblikkene i hverdagen?

Når deler vi våre gleder, sorger og drømmer og lengsler?

Når går vi nysgjerrige på oppdagelsestur i den andres landskap og viser oppriktig interesse?

Vi speider hele tiden mot horisonten, etter noe annet – hva skjer, hva går jeg glipp av?

Kanskje livet?

Og, hvis jeg venter med å leve, fordi jeg venter på at:

” det vidunderlige skal skje”,

så går jeg glipp av øyeblikket, av dagen i dag.

 

Og, etterhvert kan en undre seg over om en virkelig kjenner de menneskene som vi ønsker skal stå oss nærmest.

Kjente jeg deg?

Rolf Jacobsen er en av mine favoritter i poesiens verden. Han hadde levd med sin kone et langt liv – det ble over 50 års samliv.

Men, til tross for all åpenhet og nærhet, så stilte han seg likevel dette spørsmålet, etter hennes død:

Kjente jeg deg?

Kjente jeg deg, egentlig?

Noe du aldri fikk sagt, eller vi lot ligge.

Halvtenkte tanker.

En skygge som strøk over ansiktet.

Noe i øynene.

Nei, jeg vil ikke tro det.

Men det kommer igjen.

Natten har ingen lyd, bare rare tanker.

Ord som stiger opp av søvnen.

Kjente jeg deg?