Hvert år den 14. februar kommer den som et pust av roser, konfekt og forventninger. Noen gleder seg, andre gruer seg, noen lar den passere i stillhet.
Valentinsdagen –«de elskendes hellige dag» – en dag for kjærlighet, men også en dag der små misforståelser kan vokse seg store.
Det er jo sånn med kjærligheten. Den lar seg ikke alltid planlegge.
En dag, to hjerter, tusen forventninger
Har du noen gang kjent på den knugende følelsen av å vente på noe du ikke har sagt høyt? Noen håper på gaver. Noen håper på intimitet og nærhet. Noen vil bare ha tid sammen. Forventninger er som skjøre såpebobler – de svever vakkert, men sprekker fort. Kanskje det beste vi kan gjøre, er å dele dem før de blir til skuffelser.
Si hva du drømmer om. Spør hva den andre ønsker. Noen ganger er det en enkel lapp på puten eller en kopp te i vinduskarmen som betyr mest.
Kanskje er kjærlighetens språk enklere enn vi tror.

Valentindagen – St Valentin
Lyset i et ansikt som elsker
Det finnes kvelder som skinner sterkere enn andre, men de er sjelden de som koster mest. Noen ganger er det de uventede stundene som betyr mest – blikket over frokostbordet, latteren som sitter løst. En oppmuntrende replikk, i forbifarten. Å bli holdt rundt når en trenger det.
Kanskje det er der kjærligheten bor, ikke i middag på en fancy restaurant, flotte reiser. Men i de små, tynne trådene av hverdag som veves mellom to mennesker.
Lag deres egne ritualer
Glem det Valentinsdagen «skal» være. Finn ut hva som er deres. En spasertur ved havet, frokost på sengen midt i uka, en kveld der dere bare danser i stua. Det finnes ingen fasit.
Kjærlighet er som en bok ingen har skrevet ferdig ennå. Dere kan fylle sidene akkurat slik dere vil.
Ikke la forventningene krype inn under dyna
Og så var det dette med sex. Valentinsdagen kommer med en egen undertone, nesten en stille forventning om at den skal ende mellom myke laken. Men sex lar seg ikke diktere av en kalender. Og, trives dårlig under press…….
Kanskje kommer lysten og begjæret – lidenskapen hos dere begge. Eller, kanskje blir det en øm hånd på en skulder, en kyss som varer litt lenger enn vanlig, en lang klem som sier mer enn ord. Kjærlighet er ikke en forestilling. La den få puste.
Kjærlighet skjer hver dag
En dag i februar kan ikke bære vekten av all kjærlighet alene. Det er i dagene som følger at den viser seg – i kaffekoppen som blir satt frem om morgenen, i hendene som møtes i en travel hverdag, i latteren som finner veien hjem.
Så kanskje er det ikke Valentinsdagen som betyr mest. Kanskje er det alt det andre. Og kanskje er det nettopp det som er kjærlighet?
En stor kjærlighet dør aldri
I dette diktet av Stein Mehren, beskriver han følelsene så vakkert, om hvordan lyset i et ansikt som elsker, sprer seg.
En stor kjærlighet dør aldri
En stor kjærlighet dør aldri
selv om de elskende skilles
Kjærtegn som ble mottatt
springer ut selv etter at de er glemt og deres frø er talløse
Det er frukt og løv og korn i dine kjærtegnsspor
som i et landskap om høsten
Dager som fylles av glansen fra
mørke flammende netter
Bestandig er kjærligheten
mer omfattende enn de elskende
Og blikkets salige lys
kan ha vært lenge underveis
før det tente mitt
Vi kan ha vandret hvileløst gjennom slekter
før vi møttes og gjenkjente hverandre
Nu vandrer din lengsel tidløst i meg
Ditt ansikt vil alltid kunne finne nye hemmelige veier i mitt
Alltid vil jeg være underveis i dine trekk
Hemmelig oppsporer stormer og stjerner
røre strenger ingen har rørt ved og
se en demring selv i alders drag
Lyset i et ansikt som elsker
brer seg evindelig utover jorden
For lyset i et ansikt som elsker
tar aldri slutt
Det er underveis
alltid underveis
i nye mennesker
i nye elskende
tidløst i all tid
Diktet er hentet fra diktsamlingen «Det trettende stjernebildet» (1977)
Lyset som brer seg
La oss inkludere venner, familie i denne dagen – og resten av årets dager.
Mitt ønske er at denne dagen kan være en påminnelse til oss alle – enten vi er i et forhold eller er single.
Vi kan vise menneskene som betyr noe for oss, hvor verdifulle de er.
Det er Valentinsdagen sin det!